Hennes historie
En barndom i familien Johnsen
Alfhild Bergljot ble født 14. november 1914 i Kristiania, byen vi i dag kjenner som Oslo. Foreldrene hennes, Olaus Johnsen og Marie Sofie Anstensen, hadde giftet seg 21. februar samme år, nesten ni måneder før hun ble født. Begge var trettisju år gamle.
Olaus og Marie hadde begge vært gift før og hadde barn fra sine tidligere forhold. Du kan lese mer om deres tidligere liv i Olaus’ historie og Maries historie.
Alfhild ble døpt 26. desember 1914. Blant dem som var til stede, var tante Cecilia, Maries yngre søster, og Cecilias mann, Paul Nessjø. [Dåpsregister]
Alfhild sitter, Ruth står, og Ragna sitter på fanget til kvinnen. Kvinnen kan være enten moren deres, Marie, eller tante Cecilia.
I løpet av de neste årene fikk familien tre barn til: Ruth, Alf og Ragna. Alfhild fikk aldri møte morens to eldre barn, Sigurd Gustavsen og Bergliot Hansen, som begge hadde dødd før hun ble født. Fra farens tidligere ekteskap med Emma Olsen hadde hun også tre eldre halvsøsken: Alf Emanuel, Aslaug og Borgny.
Fra venstre: Alfhild, Ragna og Ruth.
Mens Alfhild var barn, flyttet familien fra Kristiania til Østre Halsen i Tjølling og deretter til Skjønheim i Strømm. I 1920 bodde alle fire barna der sammen med Olaus og Marie. Faren arbeidet som smed. [Husstanden i 1920]
Tante Cecilia
Barna fra venstre: Alfhild, Ragna, Alf og Ruth, sammen med tante Cecilia.
Maries yngre søster, Gundeste Cesilie Anstensen, var kjent i familien som tante Cecilia. Hun og mannen Paul var blant fadderne da Alfhild ble døpt 26. desember 1914. På familiebildene ser vi Cecilia sammen med Alfhild og de andre Johnsen-barna.
Med klokken fra venstre: tante Cecilia, en jente vi ikke kjenner navnet på, et lite barn vi ikke kjenner navnet på ved baugen, trolig Ragna ved siden av barnet, Alfhild og Ruth foran til høyre.
Ifølge familiens minner fortalte John Harjo at Cecilia hjalp til med å passe Maries barn. Vi vet foreløpig ikke nøyaktig når eller hvordan hun hjalp til. At hun var barnas tante på morssiden og Alfhilds fadder, er dokumentert. [Dåpsregister]
Ekteskap og familieliv i Sandefjord
Alfhild giftet seg med Hans Kristian Harjo i Sandefjord 23. juni 1932. Arbeidet i maskinrommene på hvalfangstskip førte Hans hjemmefra i lange perioder. Bryllupsbildet og fotografiene fra hjemmet i Norge gir oss glimt av familielivet ved siden av arbeidet til sjøs.
Solveig ble født i 1937 og Hans Fredrik i 1939. Under krigen holdt arbeidet Hans i utlandet, og brevene som er bevart, var sendt til Alfhild og barna i Sandefjord. Han skrev om sykdom, arbeid, penger han sendte hjem, og savnet etter familien. Brevene forteller om adskillelsen fra hans side; Alfhilds egen beretning om disse årene er ennå ikke kommet med i samlingen. Les brevene som er bevart →
Liv ble født i oktober 1943, under krigen. Hans kom tilbake til Norge i juli 1945 og begynte på Framnæs senere samme måned. John, Kjell, Knut og Lillian ble født i årene som fulgte, mens familien bodde i Sandefjord.
Over Atlanteren
I mars 1953 reiste Hans til New York om bord på Stockholm sammen med Hans Fredrik og Liv. Alfhild fulgte etter med Solveig, John, Kjell, Knut og Lillian om bord på Stavangerfjord, på overfarten 7.–16. mai. Passet hennes og familiens reisepapirer er bevart, sammen med et bilde som er identifisert som John, Lill og Alfhild på båten til Amerika.
John fortalte at familien slo seg ned i 44 Quinlan Avenue på Staten Island. For barna betydde ankomsten til Amerika å begynne på skolen uten å kunne engelsk. Han husket tiden på P.S. 30 og hvor vanskelig det var å begynne ett klassetrinn over lillebroren Kjell. Familien ble på Staten Island i omkring seks år.
Et hjem i Seattle
Ifølge Johns minner flyttet familien til Seattle sommeren 1959. Først bodde de i Philadelphia Church i Ballard, før de flyttet til et hus i Jones Avenue. Hans arbeidet senere hos Isaacson’s, og gjennom barnas skolegang fikk familien tilknytning til James Monroe og Ballard High School.
Hans døde i Seattle 5. oktober 1990. Familiens opplysninger sier at Alfhild døde i 2001. Historiene om hennes senere år, vennskap og hverdag venter fortsatt på å bli fortalt gjennom bildene og minnene familien har tatt vare på.
