Familien på Veshovda
Gurine Sophie ble født 30. september 1842 og døpt i Eigersund 16. oktober. Foreldrene, gårdbruker og tømrer Jakob Salvesen og Ane Gurie Hansdatter, bodde på Veshovda, skrevet Veshofde i registeret. Konfirmasjonen i 1857 oppgir en fødselsdag i oktober, men den tidligere dåpen avklarer måneden: et barn døpt 16. oktober kunne ikke være født 30. oktober.
Foreldrene hadde giftet seg i 1832. Vielsen identifiserer bestefedrene hennes som Salve Pedersen og Hans Knudsen. Fire søsken er dokumentert: Elisabeth Gurie eller Gurine, Hans Gabriel, Anne Gertine eller Gjertine og Hansine. Senere kilder knytter Elisabeths familie til Veshovda og Hansines til Hovland.
Gurine var fadder for Elisabeths sønn i 1861 og Hansines datter i 1867. Foreldrene bodde senere hos Elisabeths familie med føderåd. Kildene dokumenterer familiebåndene uten å fortelle hvor ofte Gurine møtte dem etter at hun flyttet.
Et eget hjem i Kristiania
I juni 1874 bodde både Gurine og sjømannen Severin Anstensen i Grønlandsleiret 21 i Kristiania. De giftet seg i Grønland kirke 7. juni. De fire kjente barna deres var Anton, født 24. juli 1874; Marie Sofie, 15. mars 1877; Jacob Andreas Gunvald, 10. desember 1881; og Gundette Cecilie, 8. november 1887.
I 1885 bodde familien i nummer 12. I 1891 omfattet husstanden fosterbarnet Fransiska Olsen. Gurine, Severin og Anton hadde vært faddere ved dåpen hennes året før. Dette dokumenterer omsorg og et felles hjem, men ikke adopsjon eller biologisk slektskap.
Severin døde 5. juni 1897, femtien år gammel. Enken meldte dødsfallet, og skifteregisteret oppgir fire barn og ingen midler i boet. Den yngste, Cecilie, var ni. Gurine var femtifire.
Tjuefire år på sykehuset og fem på Stortinget
Folketellingen fra 1900 finner enken Sofie i Dovregata 7, med rengjøringsarbeid ved Rikshospitalet. Anton arbeidet ved en mekanisk fabrikk; sjømannen Jacob var midlertidig fraværende; Cecilie bodde fortsatt hjemme.
Et pensjonsforslag gir en langt fyldigere arbeidshistorie. Da Gurine sluttet i 1916, fikk hun godskrevet tjuefire år ved Rikshospitalet og fem tidligere år med rengjøring på Stortinget. Den siste sykehuslønnen var to kroner dagen pluss mat. Kilden beskriver henne som syk og sengeliggende, uten å oppgi diagnose.
En kongelig resolusjon av 20. oktober 1916 tildelte henne en årlig pensjon på 400 kroner; Stortinget godkjente den 24. mars 1917. Disse opplysningene tilhører Gurines historie. De må ikke overføres til datteren Marie eller brukes til å forklare familiens ubekreftede omsorgsfortelling.
Tjuefire år tilbake fra 1916 antyder at sykehusarbeidet begynte omkring 1892, men det er et anslag, ikke en dokumentert ansettelsesdato. Det sikrere er at det lønnede arbeidslivet hennes begynte lenge før Severin døde.
Tre generasjoner under samme tak
I 1910 var Gurine, Marie og barnebarnet Bergliot registrert i Nordahl Bruns gate 3. Cecilie, mannen Paul Nessjø og lille Arne utgjorde en annen husstand i samme leilighet: to rom og ett kjøkken. Bofellesskapet er dokumentert; fordelingen av utgifter og omsorg er det ikke.
I 1920 var Gurine oppført som statspensjonist hos Cecilie, Paul og Arne. Det siste hjemmet var fortsatt Nordahl Bruns gate 3. Hun døde 9. august 1926, åttitre år gammel. Cecilie meldte dødsfallet til skifteretten, som registrerte to voksne barn, ett i Sandefjord og ett i Oslo, og ingen midler i boet.
Avisannonsen navngir Marie og Cecilie. Begge sønnene døde før moren: Anton på Rikshospitalet 21. juni 1910, og Jacob ved forliset til Ocean i 1911. Sofie meldte Antons død til skifteretten. Fagforeningen hans godkjente særskilt en forsikringsytelse på 900 kroner til henne; notisen fastslår ikke når hun mottok den. Antons dødsfallsanmeldelse · Fagforeningens forsikringsopplysninger.
Døtrenes avskjed beskrev en selvoppofrende mor. De bevarte kildene gir ordene en konkret bakgrunn: nesten tre tiår med lønnet arbeid og et hjem som gang på gang ble delt på tvers av generasjoner.
