1871–1885
En barndom i Tana
Anna Kathrine ble født i Tana i 1871, som datter av Kristian Børresen og Brita Kathrine Henriksdatter. Kristian kom fra Tromsø, mens Brita kom fra Kuivaniemi i Finland. De tidligste dåpsoppføringene for Anna plasserer foreldrene på Norskholmen. Hun ble hjemmedøpt av Petter Eliassen, med foreldrene til stede, og dåpen ble registrert i kirken 25. februar 1872. [1]
I 1875 bodde familien på Petterlund. Anna hadde en yngre bror, Bernt Vilhelm, og en liten søster, Berthe Oline. Enda en bror, Henrik, ble født i 1877. Faren døde 16. september 1879, da Anna var åtte år gammel. Brita satt igjen med fire små barn. [2] [3]
Annas morfar, Henrik Sivertsen Laidinen, hjalp til med å forsørge datteren og barnebarna. En redegjørelse i en stortingsproposisjon fra 1881 beskriver familiens knappe midler og hjelpen Brita fikk fra ham og fattigkassen. Den gir et sjeldent innblikk i hvem som hjalp barna etter at faren døde. [4]
Ved folketellingen i 1885 bodde Anna i Jakobselv som fosterdatter hos Karl og Marie Kristine Buck, sammen med deres fire barn. Hennes egne søsken bodde i andre hjem: Bernt hos morens andre mann, Albert Enkvist, og Berthe og Henrik hos besteforeldrene på morssiden. Vi vet ennå ikke når Anna kom til familien Buck, eller hvordan oppholdet ble ordnet. [5]
Familien Børresen
Foreldrene hennes, Kristian og Brita
Kristian Børresen og Brita Kathrine Henriksdatter kom til ekteskapet fra ulike steder og ulike generasjoner. Kristian var født omkring 1834 i Tromsø og arbeidet som arbeidsmann og fisker. Brita var født omkring 1854 i Kuivaniemi i Finland. Den senere vielsesoppføringen hennes viser til konfirmasjon i Alta i 1868. Hun var altså kommet til Nord-Norge mens hun ennå var jente.
De giftet seg i Tana 2. juli 1871, samme år som Anna ble født. Kristian var omkring trettisju år, og Brita omkring sytten. I løpet av de neste seks årene fikk Anna søsknene Bernt, Berthe og Henrik. Barnas oppføringer knytter familien til Norskholmen, Petterlund og Sandlien på ulike tidspunkter. [18]
Da Kristian døde i 1879, var Brita bare omkring tjuefem år. Foreldrene hennes, Henrik og Else Gaisa Laidinen, ble en viktig støtte for den unge familien. Henrik hadde en liten eiendom ved Tanaelva, og sognepresten beskrev ham som arbeidsom og hjelpsom overfor datteren og barnebarna. Det var lite penger til overs, men den bevarte redegjørelsen viser tydelig at han stilte opp. [4]
Den 27. desember 1881 giftet Brita seg med Albert Enqvist, en mann fra Haparanda i Sverige. Noen år senere bodde Bernt hos Albert på Petterlund, mens Anna bodde hos familien Buck og de to yngste barna hos besteforeldrene. De forskjellige husholdningene er registrert, men vi kjenner ennå ikke til avtalene i familien som lå bak. [19] [20] [21]
Brita døde en gang etter vielsen med Albert og før 9. juli 1893, da han giftet seg på nytt. Den andre vielsesoppføringen hans sier at den første kona var død. Britas egen dødsoppføring er ennå ikke funnet, så vi kan ikke si hvor gammel Anna var da hun mistet moren. [22]
1891–1906
En egen familie
I 1891 arbeidet Anna som tjenestepike i Indre Kvænby i Vadsø. Den 5. juli samme år giftet hun seg med fiskeren Johan Ludvig Harjo. Anna var omkring tjue år, og Ludvig var tjueto. De første årene av ekteskapet og begynnelsen på familielivet deres hørte til i Vadsø. [6] [7]
Barna deres var Johan Bernhard, Hans Fredrik, Andreas Severin, Signe Margrethe, Isak Vilhelm, Hans Kristian og Karl Fredrik. Hans Fredrik, som ble født i 1894, var en eldre bror av Hans Kristian, født i 1902. Hans Fredriks dåp er funnet, men hva som skjedde med ham senere, er fortsatt en åpen del av familiehistorien. [8]
Familiene Børresen og Harjo fikk enda et bånd i 1896, da Annas bror Bernt giftet seg med Ludvigs søster Marie Cecilie. Barna i de to familiene ble dermed doble søskenbarn, med de samme besteforeldrene på begge sider.
Anna og Ludvig flyttet fra Vadsø til Masjok, trolig i 1899. I mai det året kjøpte Ludvigs far en gårdseiendom kalt Larsnes i Masjok-området, sammen med en annen eiendom. Da Isak ble døpt senere samme år, bodde Anna og Ludvig i Masjok. Folketellingen i 1900 plasserer dem på Larsnes. Ludvig var landhandler og leilending, mens Annas arbeid omfattet husstell og fjøsstell. [9]
Ludvigs butikk fikk snart økonomiske vanskeligheter. En konkurskunngjøring kom i 1901, og senere dokumenter beskriver gjeld og eiendom stilt som sikkerhet. Mange år etter fortalte barnebarnet John Harjo at han hadde hørt at Ludvig var godhjertet og ga bort varer eller lot folk betale senere. Dette er familiens forklaring på det som gikk galt. Dokumentene viser gjelden, men forteller ikke om gavmildheten var årsaken. [10]
Annas symaskin
Annas hjelpsomhet lever videre i en historie fortalt av Thormod Holti. Ifølge lokalhistorien hans eide hun det som den gang var bygdas eneste symaskin. Venninnen Marialisa Kollstrøm kom for å låne den, med stoff i sekken for å sy klær til barna.
En sommerdag, mens Marialisa satt og sydde ved Annas bord, oppdaget Anna røyk fra familiens hjem på Birkenes. Naboene skyndte seg langs den ulendte stien gjennom skogen. De eldste barna hadde klart å få med seg de yngste og komme seg ut, men hjemmet og innboet gikk tapt, også familiens oppsparte penger.
I Holtis beretning omtales hun med bygdenavnet «Ludvik-Anna». Historien gir et glimt av naboer som delte det de hadde, og av Annas plass i dette fellesskapet.
Kilde: Thormod Holti, Masjok-eiendommer (2016), s. 54. Dette er en lokal overlevering; beretningen oppgir ingen nøyaktig dato for brannen.
1908–1920
Livet gikk videre på Larsnes
Ludvig døde i Masjok 5. mars 1908, trettiåtte år gammel. Anna var i trettiårene, og den yngste sønnen, Karl, var bare omkring to år. Hans Kristian var seks. Anna hadde mistet faren som liten jente; nå opplevde barna hennes å miste sin. [11]
Den 13. juni 1909 giftet Anna seg med fiskeren Petter Abanus Johansen Barski. Folketellingen året etter finner dem på Larsnes sammen med barn fra Annas første ekteskap. Petter arbeidet som fisker og gårdbruker. Datteren deres, Anna Matilde—også kalt Anna Mathilde i familiens opptegnelser—ble født omkring 1911. Dåpsoppføringen plasserer familien i Masjok. [12] [13] [14]
I juli 1913 kom et nytt tap, da Annas eldste sønn, Johan Bernhard, døde i Masjok. En dødsattest som er bevart sammen med senere arvedokumenter, oppgir datoen til 13. juli. [15]
I 1920 bodde Anna og Petter fortsatt på Larsnes, sammen med Isak og datteren Anna Mathilde. Like ved, på samme eiendom, men i en egen husholdning, bodde Annas bror Bernt og flere av barna hans. Han hadde blitt enkemann i 1916. Broren og søsteren som var blitt registrert i forskjellige fosterhjem som barn, var nå naboer, med familiene sine nær hverandre. [16]
1927–1935
Anna ved rokken
Et av de bevarte fotografiene bringer oss inn i Annas senere liv. Bildet er tatt i Masjok i 1927 og viser henne ved en rokk i et rom med trevegger. Hun var da omkring femtiseks år. Det store hjulet fyller mye av bildet, mens Anna ser mot kameraet. Ved siden av de mer formelle portrettene bevarer det et øyeblikk fra hverdagens arbeid.
Anna døde i Tana 7. februar 1935, sekstitre år gammel. Dødsoppføringen bruker navnet Barski. I familiefotografiene og barnas historier huskes hun også som Anna Børresen og Anna Harjo—den samme kvinnen som knyttet alle tre familiene sammen. [17]



















