1906–1920 · Masjok og Nesseby
Den yngste sønnen på Larsnes
Karl Fredrik Harjo ble født i Masjok i Tana 22. januar 1906, som yngste sønn av Johan Ludvig Harjo og Anna Kathrine Børresen. Kirkeboka oppgir hjemmedåp 31. januar og stadfestelse av dåpen i kirken 15. september 1907. En kirkelig attest blant papirene hans samler senere fødsel, dåp og konfirmasjon på ett ark. [1]
Familiens tilknytning til Larsnes begynte før Karl ble født. Den 2. mai 1899 kjøpte farfaren Johan – Johan Fredriksen Harjo, Ludvigs far – Larsnes og en annen eiendom for til sammen 3 000 kroner. Ludvig og Anna fikk sitt hjem på Larsnes. Ludvig drev landhandel, mens Anna tok seg av husholdningen og husdyrene. [13]
Karl var bare to år da Ludvig døde i Masjok 5. mars 1908. Anna giftet seg med Petter Barski 13. juni 1909, og folketellingen i 1910 viser Karl på Larsnes sammen med moren, stefaren og søsknene. Halvsøsteren Anna Mathilde ble født omkring 1911. Ved folketellingen i 1920 bodde Karl imidlertid i en annen husstand: Han var ført som fostersønn hos Alfret og Hilma Abrahamsen på Øvre Brasmo i Nesseby. Han ble konfirmert i Nesseby 7. november samme år, fjorten år gammel. Kildene forklarer foreløpig ikke når eller hvordan fosterforholdet oppsto. [2]
1951 eller 1952.
Slik sønnen husket fortellingene
Det Gunnar hadde hørt
Gunnar, Karls sønn, fortalte senere et av Hans Kristians barnebarn om guttenes oppvekst. Ifølge hans beretning dro Karl, Hans og de andre guttene hjemmefra så snart de kunne, fordi stefaren behandlet dem hardt. Fortellingene handlet om lange skoleveier gjennom snøen, en kortere vei over den frosne elva, ulik fordeling av maten og gutter som måtte trekke en vogn. [3]
1926–1931 · De bevarte sjømannspapirene
Arbeid på dekk og under dekk
Tidlig i tjueårene livnærte Karl seg til sjøs. Papirene bruker flere former av navnet hans: Karl Fredrik Ludvigsen på sjømannsidentitetsbeviset, K. eller Karl F. Ludvigsen i tjenestepapirene og Karl Fredrik Ludvigsen Harjo på det senere førerkortet. [4]
Det norske identitetsbeviset for sjøfolk ble utstedt i London 27. april 1927. Det har fotografi og underskrift, oppgir Tana som fødested og 22. januar 1906 som fødselsdato, og inneholder et signalement. Stemplene på baksiden viser senere møter med myndighetene. Dokumentet gjorde det mulig å bekrefte hvem han var fra havn til havn; det forteller ikke alene hvor han hadde sitt hjem.
Attesten fra Ophir dokumenterer et lengre arbeidsforhold. Da Karl ble avmønstret i Hull 14. oktober 1927, hadde han vært om bord i fjorten måneder og tjuesju dager: først som lettmatros i én måned og tjuesju dager, deretter som matros i tretten måneder. Oppførselen ble vurdert som meget god. Tjenestetiden peker mot påmønstring omkring juli 1926, men attesten er sikrere belegg for varigheten og avmønstringsdatoen enn for en beregnet startdato.
To attester dokumenterer det neste sikkert navngitte skipet, Valetta, et britisk dampskip registrert i Glasgow med offisielt nummer 148853. Karl mønstret på som fyrbøter i Rouen 4. juni 1930 og av i South Shields 12. juli; reisen er beskrevet som Svartehavet. Han mønstret på igjen i South Shields 14. juli og av i Falmouth 26. august. Begge attestene vurderer dyktighet og oppførsel som meget god. En forkortelse for den andre reisen er fortsatt usikkert tydet. [5]
Bevart som «Karl om bord på et skip». Skipet, datoen og Karls plassering er ikke fastslått. De avrevne områdene er beholdt blanke i begge visninger.
Den 1. august 1931 begynte han som pumpemann på S/S Willy under skipsfører Andreas Nilsen. Avregningsboka har arbeidsavtale, forskudd og regnskap. Avtalen beskrev fart mellom Falmouth og USA, med avmønstring i en nordeuropeisk havn. Første kontantføring er fra Falmouth 3. august, og regnskapet fortsetter til 31. desember. Det er disse datoene boka gir; siste regnskapsdato er ikke en undertegnet avmønstringsdato, og posteringene utgjør ikke en fullstendig reiserute. [4]
Et brev undertegnet Isak, skrevet på Tanagård 2. september 1930 og bare adressert til en bror, bringer resten av familien inn i denne perioden. Isak takket mottakeren for penger, fortalte om egen sykdom og formidlet nytt om Kristians skade og arbeid knyttet til hvalfangst. Mottakeren var trolig Karl, ut fra samlingen brevet ligger i, men han er ikke navngitt. Brevet minner oss om at noen av sjøfartsopplysningene i Karls papirer gjelder broren Kristian, ikke Karls egne reiser. [14]
Papirene dokumenterer tre skip og flere typer arbeid. Det er hull mellom tjenesteperiodene, og vi vet ennå ikke når Karl gikk endelig i land. Et avisutklipp om Tusitala er også bevart, men utklippet alene viser ikke at han tjenestegjorde på det skipet.
Fredriks spor over Atlanteren
Karls papirer fulgte ham fra havn til havn under navnet Karl Fredrik Ludvigsen. Identitetsbeviset ble utstedt i London 27. april 1927 og beskriver ham som matros, født i Tana 22. januar 1906. Påtegninger fra Hull viser avmønstringer 14. oktober 1927 og 9. mai 1928. På baksiden tillater et fransk transittvisum, utstedt i Colón 30. august 1929, gjennomreise i Frankrike på vei til Norge. Et landgangsstempel plasserer ham i La Rochelle–La Pallice 18. september. Det planlagte reisemålet viser ikke alene når han kom til Norge. Se identitetsbeviset.
Den bevarte Willy-kontrakten navngir Karl Ludvigsen med samme fødselsdato, som pumpemann under Andreas Nilsen fra 1. august 1931, for fart fra Falmouth til USA. Den gir en sterk forbindelse til fire amerikanske mannskapslister under navnet Fredrik Ludvigsen eller Ludviksen, men identifikasjonen av mannen i listene er fortsatt sannsynlig, ikke sikker.
De sannsynlige Willy-reisene, 1930–1932
- 3. november 1930: Houston fra Bordeaux, som fyrbøter. Originalens overskrift sier Houston, selv om indeksen knytter innførselen til Galveston.
- 23. august 1931: ankomst til Texas fra Falmouth, som fyrbøter; den håndskrevne havnen ser ut til å være Texas City.
- 11. november 1931: New Orleans fra Hull, som pumpemann; datoen kommer fra indeksen.
- 5. mars 1932: New Orleans fra Havana, som pumpemann.
Skipet, norsk nasjonalitet, navnene, kapteinen i de tidlige listene og det senere arbeidet som pumpemann passer med Karls kontrakt. Listene oppgir imidlertid høyden til fem fot ti tommer, mot fem fot åtte i identitetsbeviset; enkelte aldersoppgaver er ett år for lave. Listen fra august 1931 kaller ham fortsatt fyrbøter, mens kontrakten sier pumpemann. Gjentatte opplysninger om påmønstring i Bordeaux i september 1930 viser ikke et uavbrutt arbeidsforhold. Listene antyder et mer omfattende arbeidsliv over Atlanteren, men flere detaljer er uavklarte.
Fra 1937 · Gunvor og barna
En familie av sin egen
I familien ble Karl Fredrik kalt Fredrik. I 1937 giftet han seg med Gunvor Malnes. Han var arbeider i Kirkenes, og bryllupet var kunngjort til 21. august. [6]
Gunvor ble født i Vardø 29. april 1914. Vaksinasjonsattesten fra barndommen navngir foreldrene som Jørgen Malnes og Anna, født Gunnari. Et grenseboerbevis utstedt i Kirkenes 16. august 1940 oppgir samme fødselsdato og har et annet fotografi og underskriften hennes. Disse små personlige papirene gir henne en plass i fortellingen utover den senere betegnelsen som Karls enke. [15]
To separate fotografier satt sammen til ett portrett, med Gunvor til venstre og Karl til høyre.
Barna deres var Anne-Lise, født i 1938; Gunnar Fredrik, født 25. oktober 1949; og Margrethe, født 30. mai 1953. [6] [18]
Karls førerkort ble utstedt 6. september 1937. Det navngir Kirkenes og Masjok i Tana og har det samme portrettet som innleder denne siden. Under krigen arbeidet han som sjåfør i Kirkenes, med kjøring som lignet drosjearbeid. En senere fornyelse av førerkortet gjaldt fra 1. september 1946 til 1. september 1951. Ferdighetene hans med maskiner skulle også få stor betydning for jordbruket. [4] [3]
1944–1949 · Kjøp og ødeleggelse
Kjøpet av familieeiendommen
Den 26. mai 1944 overdro Daniel Larsen fra Masjok, som verge for Petter Barski, Larsnes til Karl Fredrik Harjo for 6 000 kroner. Skjøtet beskriver Karl som sønn av selgerens avdøde hustru og sier at hun hadde brakt eiendommen inn i boet. Karls mor Anna var død i 1935. Dokumentet viser dermed et kjøp nært knyttet til morens familiehistorie, ikke en enkel, udokumentert arveoverføring. [7]
Skjøtet sier at kjøpesummen var oppgjort på avtalt måte; det står ikke at Karl betalte 6 000 kroner kontant. Anna Henninen undertegnet også, uttrykkelig omtalt som Petters datter. Moren hennes er ikke navngitt i dette dokumentet, så opplysningen må ikke utvides til et mer fullstendig slektskapsforhold enn kilden gir belegg for.
Bare måneder etter kjøpet kom ødeleggelsen. Senere påtegninger opplyser at alle bygningene på eiendommen ble brent av tyskerne høsten 1944. Skjøtet hadde reservert husrom til Petter i det gamle kjøkkenet. Da bygningen ikke lenger eksisterte, måtte denne retten avklares; erklæringer fra juli 1949 frafalt vilkåret. Papirene viser dermed hvordan følgene av brannen måtte håndteres flere år etter selve hendelsen.
Den gamle eiendomsbetegnelsen er matrikkel 14, løpenummer 12; den oppdaterte forskningen identifiserer den senere betegnelsen som gnr. 14, bnr. 4. Familiens fortsatte tilknytning gjelder eiendommen. Verken kjøpet i 1899 eller skjøtet fra 1944 fastslår at dagens hus er det samme som sto der før krigen. [13]
1945–1946 · Arbeidet etter krigen
Tanas dyktigste traktorfører
Etter ødeleggelsene kommer Fredriks praktiske dyktighet uvanlig tydelig fram. Den 16. februar 1946 skrev Andr. Nerstad i Tana jordstyre til landbruksavdelingen ved Finnmarkskontoret i Harstad om Fredriks søknad om å overta en traktor. Jordstyret beskrev ham som den dyktigste traktorføreren de hadde i Tana. [8]
Brevet beskriver det lille antallet traktorer som fantes lokalt, og hvor vanskelig det ville bli å få brukt den ene uten ham. Fredrik hadde kjørt traktor sesongen før for 2,50 kroner timen. Jordstyret tok betaling for pløying, harving og transport, men det var blitt lite igjen til å dekke maskinenes kostnad. Arbeidet var også nybrottsarbeid, ikke bare vanlig forretningsdrift.
Fredrik kunne ikke betale kjøpesummen kontant. Jordstyret anbefalte at han fikk overta traktoren med redskaper for 7 000 kroner og betale en fjerdedel av den årlige bruttoinntekten, minst 1 000 kroner i året. Når hele beløpet var betalt, skulle maskinene bli hans eiendom. Styret foreslo regler som skulle sikre nytte for jordbruket, og kontroll med regnskapet. Det opplyste også at Fredrik muntlig hadde akseptert 7 000 kroner i stedet for de 6 500 han selv hadde tilbudt.
Det to sider lange brevet viser hvorfor jordstyret ønsket en avtale: Fredriks ferdigheter kunne gjøre traktoren nyttig for flere bruk enn hans eget. Brevet er likevel en anbefaling, ikke en bevart undertegnet kjøpekontrakt. En traktor med redskaper er ført til 7 000 kroner i booppgaven fra 1953, men den senere innførselen beviser ikke alene at alle vilkårene fra 1946 ble gjennomført.
1948–1953 · Skade og sykdom
Arbeidet som fortsatte rundt ham
Mandag 20. september 1948 hjalp Karl en venn med en reimdrevet sag da en bordende ble kastet mot magen hans. Han fikk alvorlige indre skader og ble ført til sykehuset i Vadsø, der han ble operert samme kveld. Les avisutklippet. [3] [9]
Skaden gjorde det vanskelig for ham å spise, og til slutt sultet han i hjel. Mange år senere ble Gunnar glad for å se avisnotisen: Han kjente historien om farens ulykke, men hadde aldri visst hvilken dato den skjedde. [3]
Den 2. august 1953 var Fredrik på sykehus. Et brev skrevet i Masjok den dagen forteller om slåtten sammen med Anne-Lise og hjelp til familien, og ønsker ham god bedring. Underskriften ser ut til å være Gustav, men tydingen er foreløpig. Skribenten oppgir verken sykehusets navn eller Fredriks sykdom. [11]
Et udatert brev fra Gunvor bringer hverdagen enda nærmere. Hun sender praktiske ting – barberutstyr, en avis og et speil – og nytt om høyet og barna. En liten gutt venter på pappa. Høyrekanten av skanningen skjærer gjennom noen ord, og brevet kan ikke sikkert dateres til det samme sykehusoppholdet. Det leselige innholdet viser likevel omsorgen for en fraværende ektemann, samtidig som hjem og gård måtte holdes i gang. [16]
September 1953 · Budskap over Atlanteren
En brors brev til Gunvor
Karl Fredrik døde 25. september 1953, 47 år gammel. Familiens dødsannonse navngir Gunvor og de tre barna, samt Signe, Kristian og Anna blant de etterlatte søsknene. Begravelsen var kunngjort fra hjemmet klokken ett lørdag 3. oktober. [10]
Anne-Lise var omkring femten år. Gunnar nærmet seg fire, og Margrethe var bare noen måneder gammel. Da budskapet fra Signe nådde Kristian i Amerika, skrev han til Gunvor fra Staten Island 28. september. Han hadde vanskelig for å tro at Fredrik var død, og tenkte straks på henne som satt igjen med tre barn og ansvaret for gården. [12]
Troen preger Kristians brev, men det gjør også den praktiske bekymringen. Han ba Gunvor fortelle hvordan hun hadde det, og hva hun tenkte å gjøre. Selv var han nylig kommet til Amerika, med fem barn på skolen og avdrag på et hus. Han håpet at god helse og fast arbeid ville gjøre det mulig å hjelpe. Han angret på at han hadde utsatt å skrive til Fredrik: Han hadde regnet med at de skulle få anledning til å møtes igjen. Tapet gjaldt både broren og gjensynet han hadde håpet på.
1953–1954 · Gunvors ansvar
Det som måtte tas vare på
Den 21. desember 1953 søkte Gunvor Tana skifterett om å få sitte i uskiftet bo etter ektemannen. Det innebar at hun ønsket å holde boet samlet framfor å dele det med en gang. Skjemaet navngir Anne-Lise, Gunnar Fredrik og Margrethe som de tre barna. [6]
Booppgaven gir et konsentrert bilde av småbruket: traktor med redskaper, slåmaskin, sleprive, hest med vogn, to kyr, kalv og smie. De oppgitte verdiene summerer seg til 10 800 kroner. Listen er gjentatt i to avdelinger av skjemaet; den skal ikke telles dobbelt. Gjeldsbeløp på 2 500 og 2 200 kroner er også ført opp, men forholdet mellom dem er uklart. De kan derfor ikke uten videre legges sammen for å beregne boets nettoverdi.
Rettens svar er bevart. Den 16. januar 1954 bekreftet Tana skifterett at vilkårene var oppfylt for at Gunvor kunne sitte i uskiftet bo etter Karl Fredrik Harjo. Attesten fullfører dokumentrekken som begynner med søknaden hennes fra desember. Den viser en formell avgjørelse på et tidspunkt da det daglige ansvaret for hjemmet hadde falt på henne. [10]
1956–1980-årene · Familien og papirene
Gunvor, barna og brevene som fulgte
Gunvors familie vokste videre. Datteren Bjørg Synnøve Kollstrøm ble født i 1956. Faren hennes var Johan Kollstrøm, og hun var halvsøster på morssiden til Anne-Lise, Gunnar og Margrethe. [18]
Under et norgesbesøk i 1970-årene var Karls bror Hans Kristian sammen med Anne-Lise. De ble fotografert sammen ved Karls grav, broren og datteren som mintes ham.
Karls bror og datter under Hans’ norgesbesøk i 1970-årene.
Eiendomspapirene var viktige lenge etter den første skifteavgjørelsen. Den 14. september 1976 sendte skifteretten Gunvor en attestert kopi av uskifteattesten. Følgebrevet sier at grunnboka viste at hun satt i uskiftet bo, og at hun dermed hadde hjemmel til eiendommen. Brevet gjentar også Karls dødsdato, 25. september 1953. [10]
Den 23. mars 1979 skrev Anne-Lise til moren fra Vadsø etter at gamle byggelånssaker var blitt ryddet ut i banken. Hun hadde funnet tegninger og et skjøte og sendte en kopi; originalen lå fortsatt i bankhvelvet, og hun tilbød seg å sende den dersom moren ønsket det. Brevet identifiserer ikke hvilket skjøte det gjaldt, men gir et innblikk i omsorgen som gjorde at familiepapirer ble bevart. [17]
Andre brev holdt familien sammen over større avstander. Kristians senere brev til Gunnar fra Seattle brakte nytt om barn og barnebarn, norgesbesøk og familien i Japan. Et udatert brev undertegnet Britt passer med Brit Marion Akerhei, Anne-Lises datter, som skrev til mormoren om studier og planer om sykepleierutdanning i Bergen. Slektstreet viser Freddy og Rune som brødrene hennes. Brevene bevarer nye generasjoner i samtale med hverandre, ikke bare minnene om Karl. [14] [18]
2025 · Tilbake til Masjok
Papirene Gunnar tok vare på
I 2025 besøkte Hans Kristians barnebarn Isaac Tana, Masjok og Båtsfjord sammen med søsteren Alisa og skannet papirene Gunnar hadde bevart. Gunnar, Karls sønn, bor på den opprinnelige Larsnes-eiendommen som familien kjøpte i 1899. Denne levende tilknytningen gir dokumentene en ramme: Gården er et sted der senere generasjoner fortsatt har møttes og mintes familien. [3]
Karls historie fører oss fra barndommen på Larsnes til arbeidet til sjøs og tilbake til familiegården. Han lærte ulike typer arbeid om bord, stiftet familie med Gunvor og ble en traktorfører som andre stolte på. Gjennom sykdom og tap fortsatte arbeidet i hjemmet, og fotografiene, brevene og minnene gikk videre til neste generasjon.
